22. juli i fjor blei vi alle ramma på ulike måtar. Det uforståelege skjedde, og eg kan endå ikkje forstå. Mine tankar går til dei som blei direkte ramma, og alle kring dei igjen. Det er veldig mange!!
Når vi vaksne ikkje forstår, -kva då med barna? Første skuledag hadde vi ei markering på skulen. Alle elevane fekk lage sitt hjarte til eit felles minnebilete.
Dei laga sine uttrykk og snakka saman medan dei sat og pusla. Det blir noko felles når slike ting skjer.
Under fellessamlinga om morgonen tente dei kvart sitt lys. Det var så stille og fint. Etterpå fekk dei som ville, snakke om sommarens hendingar i si gruppe.
Lysa brann i gangen heile dagen. I dag er det mange lys som blir tent igjen til minne om tragedien og dei ramma.
Det er fortsatt vanskelig å fatte det som skjedde for et år siden, at et menneske kan planlegge og gjennomføre noe slikt. Men så skjer det noe lignende i en kinosal i USA. Og det skjer andre steder i verden. Dessverre!
SvarSlettFin markering på skolen din, både hjertene med tekst og lyshjertet!
Her i huset følges NRK P2 sin sending i dag, kombinert med kvalitetstid på syrommet.
Ha en fin dag!
Fint og godt innlegg, Edny.
SvarSlettDet er jammen ikke lett å forstå hvorfor noe slikt kan skje her i vårt, trygge land.
Vi hadde også en lignende markering på skolen jeg jobber - og det var mange, rare og spesielle samtaler i etterkant.
Vi må hedre de som ofret livet sitt med å leve videre med gode holdninger og omtanke for hverandre.
Klemmer, Marianne.
Flott at ungene får lære å bearbeide, og få del i vanskelige ting. Verden er ikke bare god, men fin når barna kan få delta med å gjøre gode ting. En god ide og flott resultat.
SvarSlettSå nydeleg og viktig!
SvarSlettklem♥