Hjelp!! Det er berre to dagar igjen til den store 100 års-markeringa av min "far" Alf Prøysen.
Og når det er på det travlaste, så blir eg lita som ei teskei igjen!!!!
Eg rakk akkurat å få blåklokkene i vasen før det skjedde denne gongen.
Blåklokkevikua startar på Prøysenhuset då, og eg er no ein av hovudpersonane!
Korleis skal dette gå? Vi har no festival den tida kvart år på Prøysenhuset, men i år er det sjølvsagt ekstra, ekstra. Eg skulle ønskje at alle barn i all framtid får bli kjent med alt det flotte den mannen har laga.
I går skjedde det igjen! Eg skulle luke bort blomstrane som hadde visna i støvelen, og der blei eg til langt på dag. Mannen min kom heim og fann meg ikkje nokon plass i huset, så då leita han heldigvis ute. Takk og pris for det fine véret medan eg sat der. Så fekk eg no tenkt og planlagt ein del også, så opphaldet i støvla var ikkje heilt bortkasta.
På Prøysenhuset.no står programmet for Blåklokkevikua, og der står også: I Alf Prøysens forfatterskap er Blåklokkevikua den lange, varme høysommeruka, tida mellom de travle slåttonnene, med lek, ungeskrål, sverming i lyse netter, dans på sletta, dirrende forventinger, høyt spill og store fall.
No håper eg at eg blir stor igjen raskare enn raskast, slik at eg bli ferdig med alt til den store dagen.
Takk og pris for at eg fekk blåklokkene i vatn først i alle fall.




